Om bivoks

Når biene er mellom 12 og 20 dager gamle, utvikler de voksproduserende kjertler I magen. Kjertlene forvandler sukkeret i honningen til en voksaktig substans som presses ut i flak på bakkroppen. Legg merke til det utrolige bildet som viser dette her på siden et sted, tatt av birøkter Albert Chubak, og gjengitt med tillatelse

Andre bier overtar disse små voksflakene, tygger og bearbeider dem, og bygger vokskaker. Vokskakene er tynne, fine konstruksjoner som består av 6-kantede celler som brukes til å samle pollen og nektar i, eller dronningen legger egg i dem, som blir til nye bier. Voksen hevdes å spille en rolle også i bienes kommunikasjon, men her gjenstår det mye spennende forskning

Det skal gå med ca 2,7 kg honning til å produsere 450 g voks. Hver bie produserer ca en teskjehonning i sitt korte liv. Så både honning og bivoks er ressurser som må nytes og brukes med ydmykhet.

Bivoks består av ca 70 % kompliserte fettsyrer, 15 % frie syrer, 12 % karbohydrater, 1 % frie alkoholer i tillegg til farge, mineraler og aromastoff. Bivoks har et smeltepunkt på 61-63°C og mykner ved 32-33°C. Egenvekten er i gjennomsnitt på 0,963, det vil si at bivoks flyter oppå vann

Ren, naturlig bivoks er svært verdifull

For birøktere som har tradisjonelle bikuber er nå voks en mangelvare. De kjøper som regel resirkulerte voksplater som settes inn i rammer i kubene. Vi vet ikke om dette på sikt vil svekke bienes evne til å produsere voks og bygge vokstavler selv, selv om dette har gått bra i mange år

I mange land tilsettes parafin for å drøye voksen. Hva gjør det med oppvekstmiljøet til biene og med honningen? Når bivoks er ingrediens i industriproduserte kosmetiske produkter, kan vi ikke lenger være sikre på at den er ren. Det er trist.

Norges birøkterlag arbeider iherdig for at norsk voks skal være ren, og fraråder import av voks

Om bambushylsen

Jeg er opptatt av design, kvalitet og miljø. Etter å ha lett etter den ultimate innpakningen for leppepomaden, falt valget på bambushylsen. Ja, det er plastkomponenter inne i den – dessverre – men det er for å hindre fettet i å trenge ut i bambusen. Plasten er imidlertid av den minst miljøskadelige sorten, PP-plast. Jeg vurderte hylser i papp, men lærte via Fremtiden i våre hender at de har et svært miljøskadelig papir inni – også for å hindre fettoppsug. Da ble ikke resirkulerbarheten så god som jeg hadde trodd. Da falt valget på bambushylsen, også fordi den er mer funksjonell.

Selve logoen er designet av den anerkjente grafiske designeren Åsmund Sand. Etiketten er for øvrig merket i henhold til Mattilsynets regelverk for kosmetikk, og EUs krav til merking.