Gratulerer med ny leppepomade!

Jeg håper du blir begeistret!

Det hele startet med at jeg bare skulle lage noen leppepomader til venner og kjente til jul. Men tilbakemeldingene var bare så positive, og ideen om å produsere for salg ble født.

Dette kan jeg fortelle om leppepomaden:

Jeg bruker helt ren voks fra egne bikuber, produsert av verdens snilleste, flinkeste bier!

Jeg bruker fin økologisk olivenolje fra Italia.

Jeg ville lage den reneste leppepomaden som finnes!

Det går an å tilsette mye annet for smak og konsistens, men jeg har sansen for at det bare er to ingredienser i mitt første produkt! Det enkle er ofte det beste. Kanskje utvides repertoaret etter hvert, men du skal alltid vite at du faktisk kan spise leppepomaden fra OsloLips!

Den er super-drøy!

Den er ikke avhengighetsskapende.

Dette er fordi den ikke inneholder parafin. Vi har lest oss til at det er parafin som skaper avhengighet, men vi vet ikke om det er dokumentert.

Leppepomaden laget i Oslo, og vi ønsket å speile det i navnet.

Den selges i begrenset opplag. fordi tilgangen på egen voks er begrenset.

Du kan kontakte oss for mulig refill.

Bambushylsen er vakker! Jeg tror du blir fornøyd! Send biene på Holmen i Oslo en vennlig tanke når du bruker den.

For å spare papir, lager jeg ingen brosjyrer eller annen reklame. Derfor blir jeg glad hvis du er fornøyd og forteller andre om leppepomaden! Lik og del gjerne Facebook-siden OsloLips.


Om min birøkt og mer om voks

Litt tilleggsinformasjon for deg som vil vite mer.

Min birøkt er litt spesiell. Jeg ønsker å drive småskala birøkt på bienes premisser.

Vanligvis holder birøktere bier i isoporkuber. Isopor er et tett plastmateriale. Jeg ville gi biene mine et mer naturlig sted å være, og valgte å bygge bikuber i tre. Honningbier har trivdes i hule trær og i kuber av naturmaterialer i tusenvis av år. Tre er et pustende materiale, som jeg tror gir et bedre inneklima for biene.

Når biene er truet, mener jeg det er ekstra viktig å legge til rette for at bienes fantastiske naturlige evner og instinkter ikke svekkes, og at livet i kuben ikke forstyrres mer enn nødvendig. Derfor bor mine bier i topplistkuber (toppstavkube, top bar hive), hvor de bygger vokstavlene sine selv. I Norge er dette en sjelden måte å drive birøkt på.

I konvensjonelle kuber setter birøkterne inn rektangulære rammer med ferdige sekskantpregede plater av resirkulert voks med ensartet cellestørrelse, slike du kanskje har rullet lys av. Da kan biene heller bruke tiden på å samle mest mulig honning. Dette mener jeg er birøkt på honningprodusentens premisser – ikke på bienes.

Hos meg har biene full frihet til å bygge vokstavlene slik de selv ønsker dem.. De kan bestemme cellestørrelse ut i fra varierende behov – og de bygger flere ulike størrelser. Når biene får velge form på tavlene sine , blir de bueformede i nedre kant – ikke rektangulære. Ingen ting i naturen er rektangulært. Hvorfor tvinge biene inn i rammer – bokstavelig talt?

Som et utgangspunkt vil jeg heller ikke tilføre kuben stoffer som ikke hører hjemme der. De fleste birøktere puster røyk på biene for å roe dem ned ved stell. Biene mine er (til nå i alle fall) så rolige at det er unødvendig! Men så har jeg det aldri travelt i bigården, og jobber rolig og nesten meditativt.

Voksen i OsloLips leppepomade er ikke utsatt for hverken røyk, oksalsyre eller andre stoffer, slik annen bivoks som oftest er. Den er helt ren og naturlig.


Litt mer om bivoks

Når biene er mellom 12 og 20 dager gamle, utvikler de voksproduserende kjertler I magen. Kjertlene forvandler sukkeret i honningen til en voksaktig substans som presses ut i flak på bakkroppen. Legg merke til det utrolige bildet som viser dette her på siden et sted, tatt av birøkter Albert Chubak, og gjengitt med tillatelse.

Andre bier overtar disse små voksflakene, tygger og bearbeider dem, og bygger vokskaker. Vokskakene er tynne, fine konstruksjoner som består av 6-kantede celler som brukes til å samle pollen og nektar i, eller dronningen legger egg i dem, som blir til nye bier. Voksen hevdes å spille en rolle også i bienes kommunikasjonen, men her gjenstår det mye spennende forskning.

Det skal gå med ca 2,7 kg honning til å produsere 450 g voks. Hver bie produserer ca en teskjehonning i sitt korte liv. Så både honning og bivoks er ressurser som må nytes og brukes med ydmykhet.

Bivoks består av ca 70 % kompliserte fettsyrer, 15 % frie syrer, 12 % karbohydrater, 1 % frie alkoholer i tillegg til farge, mineraler og aromastoff. Bivoks har et smeltepunkt på 61-63°C og mykner ved 32-33°C. Egenvekten er i gjennomsnitt på 0,963, det vil si at bivoks flyter oppå vann

Ren, naturlig bivoks er svært verdifull.

For birøktere som har tradisjonelle bikuber er nå voks en mangelvare. De kjøper som regel resirkulerte voksplater som settes inn i rammer i kubene. Vi vet ikke om dette på sikt vil svekke bienes evne til å produsere voks og bygge vokstavler selv, selv om dette har gått bra i mange år.

I mange land tilsettes parafin for å drøye voksen. Hva gjør det med oppvekstmiljøet til biene og med honningen? Når bivoks er ingrediens i industriproduserte kosmetiske produkter, kan vi ikke lenger være sikre på at den er ren. Det er trist.

Norges birøkterlag arbeider iherdig for at norsk voks skal være ren, og fraråder import av voks.

Copyright ©2019 oslolips.no - Contact: astrid.opsal@gmail.com